23. mars 2011

Hmm... klarer ikke helt det her å blogge hehe. skriver et innlegg også glemmer jeg helt og følge opp.

Sliter fremdeles med vestibulitt, har en tyngere tid igjen. Er fremdeles alene og har sett det litt vanskelige med å klare å få seg kjæreste når man har vestibulitt.

Jeg merker hvertfall selv at jeg har vanskelig for å åpne meg og våge å møte nye folk for vet at til en vis tid må man fortelle om sykdommen. Gjelder både med tanke på nye venner og fremtidig kjæreste.

Med de gode vennene jeg har kan jeg fungere som relativt vanlig jente, de vet om det, og jeg kan være åpen og snakke med dem, men får man nye venner er det vanskelig å kunne snakke om ting, tulle om sex og snakke om erfaring og slik, for der stopper det opp for meg. Har ikke hatt muligheten til å oppleve og erfare så mye innenfor sex på grunn av vestibulitt.

Samme gjelder det å kunne finne en kjæreste, tørre og slippe noen inn på meg, for er redd for at hvis man åpner seg ordentlig og forelsker seg, også får han vite om sykdommen og stikker han, ønsker ikke noe mer og man ender med sorg. Blir enda mer nedtrykt og føler seg utrolig ensom. Føler det ikke finnes så mange gutter som ville akseptere et forhold uten direkte samleie.

Har sittet og tenkt i det siste også, man skal helst ikke bruke kjemikalier og slik og jeg selv ble anbefalt og helst bruke økologisk bind eller tampong om man klarte det. Har alltid tenkt at dette er utrolig mye dyrere og oversett det, men var rundt å søkte på nett nylig å så at økologisk bind koster ikke mer enn 5 kr mer enn vanlig libresse bind. Så er ikke så dyrt. Så tenkte å investere i det da.

Ellers tenker jeg at det burde vært mulig å få noe støtte fra staten pga. utgifter vi med vestibulitt har som andre ikke har. Jeg selv er fattig student og når mye av pengene mine går til forskjellige behandlingsforsøk, fysioterapaut, sexolog/psykolog og andre ting, skulle jeg ønske det var en støtte for oss.